DEL 1: Hvordan kan vi løse skolens sosiale problemer

Denne artikkelen er en del av et større prosjekt hvor jeg ønsker å belyse en effektiv metode som, etter min mening, overgår alle eksisterende teorier og arbeidsmodeller knyttet til å løse sosiale utfordringer blant unge i skolesektoren.

Jeg jobber for å løse problemstillingen: Hvordan kan miljøterapeutenes kompetanse best utnyttes i skolens psykososiale arbeid med barn og unge?
Det er kanskje en provoserende tese å hevde at jeg har funnet svaret på et stort samfunns problem, men jeg tror at en anvendbar og klar arbeidsmodell for å håndtere sosiale utfordringer kan gjøre en betydelig forskjell. Først vil jeg forsøke å peke på hva uløste problemer i samfunnet er pr dags dato.

BSV-eres rolle og status i skolen: En mangelfull anerkjennelse

Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (BSV-ere) spiller en kritisk rolle i å styrke det psykososiale miljøet i skolen. Til tross for deres verdifulle bidrag, er deres rolle og status ofte usikker og undervurdert. Samtidig står skolen overfor betydelige sosiale utfordringer, inkludert vold blant elever og utbrente lærere.

BSV-ere utfordringer

En artikkel på Utdanningsforskning.no understreker at BSV-eres rolle ikke er lovfestet, noe som skaper usikkerhet om deres faglige identitet og legitime plass i skolesystemet. Selv om det er et dokumentert behov for å supplere lærerrollen med sosialpedagogiske yrkesgrupper, er det uklart hvilken status og rolle de får i skolen. Prosjektet "Sosialveiledning i skolen" (SoVei) ved NTNU fremhever behovet for flerfaglig kompetanse i grunnskolen, men peker på at det er stor variasjon i hvordan sosialfaglig arbeid gjennomføres i praksis og mangler ressurser, kompetanse og strukturerte arbeidsmetodikker. Dette fører til store forskjeller i arbeidet som utføres på den enkelte skole​ (NTNU Open)​​ NTNU Open).

En studie om spesialpedagogers rolle i skolen viser at mangelen på klare nasjonale retningslinjer fører til at deres rolle blir uklar og variabel. Spesialpedagoger kan oppleve å bli brukt som vikarer i stedet for å utføre spesialpedagogiske oppgaver, noe som understreker den generelle utfordringen med uklare roller og mangel på anerkjennelse for spesialiserte yrkesgrupper i skolen (NTNU Open).

Uoffisiell brukerundersøkelse

Jeg gjennomførte en uoffisiell brukerundersøkelse blant miljøterapeuter via en Facebook-side. Her er noen av de kritiske utfordringene som ble identifisert:

1. Framheving av sosialfaglig kompetanse: Miljøterapeuter sliter ofte med å synliggjøre sin unike kompetanse og verdien de tilfører skolehverdagen.
2. Manglende arbeidsinstrukser: Uklare arbeidsinstrukser gjør det vanskelig for miljøterapeuter å utføre jobben sin effektivt.
3. Inkludering i elevteamet: Miljøterapeuter ønsker å være en aktiv del av teamet rundt eleven, men får ikke alltid muligheten.
4. Oppgavefordeling: Oppgaver som tiltak og kartlegging rundt atferd blir ofte tildelt lærere eller spesialpedagoger, selv om miljøterapeuter kunne bidratt mye.
5. Mangel på samarbeidstid: Det er ofte lite tid satt av til samarbeid, noe som begrenser effektivt teamarbeid og utvikling av helhetlige tiltak.

Implementering av konkrete tiltak: Miljøterapeuter opplever utfordringer med å sette i gang konkrete tiltak eller aktiviteter som skal nå målene de setter opp.

Lærernes utfordringer

Lærere opplever ofte nederlag når de ikke strekker til eller håndterer elever med utfordrende atferd. Dette kan føre til betydelig stress og utbrenthet. Arbeidet med elever som har utfordrende atferd er beskrevet som en av de vanskeligste aspektene ved klasseledelse, og manglende støtte i disse situasjonene kan forverre lærernes psykiske helse og arbeidsmiljø (Utdanningsnytt)​​ (ADHD Norge)​​​.

Mange lærere etterspør kurs og faglig veiledning for å kunne mestre elever som strever, noe som man tenker kritisk for å forhindre utbrenthet, men det er et stort problem. Mange kurs og forskningsbaserte råd som blir presentert for lærere, er ofte ufullstendige eller beskrivende uten praktiske metoder, etter min mening. Jeg ser dette hele tiden og overalt. Dette kan sammenlignes med å beskrive hvordan en kake skal se ut uten å gi instruksjoner om hvordan man skal bake den. Når lærere ikke klarer å implementere disse rådene effektivt, kan de føle seg skyldige, noe som ytterligere bidrar til stress og utbrenthet (les mer her)

Kritisk lærermangel innen 2040

Fremskrivninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at Norge vil mangle tusenvis av lærere innen 2040. Det forventes en mangel på 5.800 lærere i grunnskolen, noe som kan få alvorlige konsekvenser for utdanningskvaliteten. Denne mangelen skyldes blant annet lave søkertall til lærerutdanningene og økte krav til lærernormen, som stiller høyere krav til lærertetthet (NRK)​​ (NRK)​

Økende sosiale utfordringer

Samtidig som BSV-eres rolle er usikker, står skolene overfor alvorlige sosiale utfordringer. En rapport fra NRK viser en betydelig økning i vold og trusler mot lærere i Oslo-skolen. På seks år har det blitt sendt 23.000 meldinger om vold og trusler, og stadig flere lærere rapporterer om vold på arbeidsplassen (NRK). I Harstad har politiet ved flere tilfeller rykket ut til skoler på grunn av vold og trusler. Lærerne opplever situasjonen som svært belastende, og det er en økning i emosjonelle belastninger og sykmeldinger blant lærere (NRK). Arbeidstilsynet har kritisert mange skoler for manglende forebygging av vold og trusler. Blant de 62 skolene som ble kontrollert, fikk 47 kritikk for manglende forebygging (Forsida)​.

Handle nå

For meg er det ingen tvil på at vi er i en krise. Og noe må bli gjort, noe annet enn det som allerede blitt gjort. Men hva skal det være?

Neste del skal handle om hvorfor det vi allerede gjør nå ikke fungerer.