Klarer jeg det, klarer hvem som helst det
Først nå har det gått opp for meg hvor stort det er at jeg fikk gjennomslag hos ledelsen å implementere modellen på systemnivå, i 27. juni 2024. Stor dag for meg!
Først nå skjønner jeg at lille meg fikk til det så mange miljøterapeuter ønsker politikerne skal gjøre for oss. Jeg har ikke fått til at det blir lovfestet miljøterapeuter i skoler, men jeg har fått til problemet som blir løst om det blir lovfestet: Nemlig at miljøterapeuten får det mandatet, den retten til å ta ansvar for de områdene de er utdannet for.
Nå skjønte jeg at det finnes en annen vei. En bakvei. Fra bunnen til topps. Og en ny gnist har fyrt opp flammen min enda mer etter jeg tok i bruk modellen til Ross Greene.
Styrking av Miljøterapeutens Rolle
Denne metoden systematiserer sosialt arbeid på en effektiv måte slik at ingen administrasjon med sunn fornuft sier nei til å implementere den på systemnivå. På denne måten blir miljøterapeuten en sentral aktør i det forebyggende arbeidet– en uerstattelig ressurs. Jeg vet at hvis jeg kan få det til, kan hvem som helst klare det. Men jeg klarte ikke på egenhånd. Jeg lærte meg metoden først.
Her er noen kritiske utfordring jeg fikk hjelp til å identifisere fra flere miljøterapeuter.
1. Framheving av Sosialfaglig Kompetanse
2. Manglende Arbeidsinstrukser
3. Inkludering i Elevteamet
4. Oppgavefordeling
5. Mangel på Samarbeidstid
6. Implementering av konkrete tiltak
Hvilke konkrete tiltak eller aktiviteter man skal sette i gang for å nå målene man setter opp, både i én-til-én-arbeid og i grupper. I min erfaring, bruken av CPS arbeidsmodellen, gir et tydelig og klart bilde av hvilket tiltak som er logisk å sette igang.
Ta Initiativet med CPS-modellen
Hva er egentlig problemene vi vil systemet skal løse for oss?
Hvilken spesifikke utfordringer er knyttet til at miljøterapeuten ikke er integrert på systemnivå på skole?
Klarer vi å løse de utfordringene fra bunn av? Det gjorde jeg på min skole, og selv om politikerne eller administrasjonen ikke integrerte min rolle på systemnivå først, så gjorde jeg det svært tydelige for dem hvordan det vil effektivisere forebyggende arbeidet på vår skole om vi implementerer modellen på systemnivå.
Og som et symptom av det, så adresserer vi ufattelig mange andre problemer for miljøterapeuten i skole.
Det jeg tror er at administrasjon eller politikerne ikke klarer å få et klart og tydelig bilde av hvorfor miljøterapeuten er en uvurderlig ressurs. Bruken av modellen har hjulpet meg å sette ord på det på en nøktern og saklig måte, mens jeg samtidig har gjort det veldig klart for dem og alle lærerne rundt meg at jeg kommer ALDRI til å gi meg før jeg ser denne arbeidsmodellen som en integrert del av veggene på skolen min. Den skal etse og gjennomsyre ALLE, og helst ned til vaskepersonalet og vaktmester og økonomi ansvarlig. Alle skal i det minste få et innblikk i hva det går utpå. Best at alle er samkjørte, fra topp til tå. Et felles profesjonsfelleskap.
Handle Nå, ikke vent.
Vi kan ikke bare sitte og vente på at politikerne skal gi oss det mandatet vi trenger. Vi må handle nå. La oss bli rustet opp som miljøterapeuter med denne modellen, og begynne å gjøre en forskjell fra gulvet og oppover. Første steg var min skole. Neste steg er din. Sammen kan vi endre systemet og endelig gjøre miljøterapeuten til en sentral sosialfaglig del av skolen.
Så til alle miljøterapeuter som føler seg motløse og bare venter på politikerne: Ta initiativet nå. Vi har kraften til å starte fra bunnen og presse det opp til systemnivå. Men hvordan?
Fine og inspirerende ord er ikke nok.
Man man få seg ferdighetene i denne modellen. Når man har det, så er det helt opplagt hva som må gjøres.
Besluttsomheten blir så sterk som symptom av de ferdighetene, at ingenting kommer til å stå i veien, før man ser at systemet på skolen din sentraliserer miljøterapeutens kompetanse.
Det er ingen vei å gå, flammen er umulig å slokke.
Legg til kommentar
Kommentarer