Når teori ikke møter virkelighet: Frustrasjon over upraktiske løsninger i klasserommet
Jeg må innrømme at jeg sliter med å ikke uttrykke min frustrasjon over hvor ofte vi bommer på målet når jeg leser om tiltak for å løse sosiale problemer blant elever.
Hvorfor kan de nye "løsningene" for uro i klasserommet faktisk kan gjøre vondt verre! Svenske forskere hevder å ha funnet de seks nøklene til ro i klasserommet, men treffer de egentlig blink? Jeg tar en nærmere kikk på disse forslagene og deler min ærlige mening. Er det på tide å revurdere hvordan vi rådgir om sosial uro til lærere?
Les mer og finn ut hvorfor dagens tilnærminger kan være mer skadelige enn nyttige.
Når teori ikke møter virkelighet: Frustrasjon over upraktiske løsninger i klasserommet
Jeg må innrømme at jeg sliter med å IKKE uttrykke min frustrasjon over hvor ofte vi bommer på målet når jeg leser om tiltak for å løse sosiale problemer blant elever.
Artikkelen er: Disse seks grepene fra læreren skaper ro i klasserommet
En nærmere titt på Forskning.no
La oss se nærmere på en nylig artikkel på forskning.no: "Disse seks grepene fra læreren skaper ro i klasserommet."
"Svenske forskere peker på seks metoder som gir elever ro i klasserommet. Men nyutdannede lærere er lite forberedt på hva som kreves i klasserommet, ifølge norsk forsker."
Allerede her går alarmklokkene mine. Hva er disse metodene?
"Men mange elever plages av uro i klasserommet. Medelever som prater og lager støy gjør at mange læringsmotiverte elever sliter med å konsentrere seg. Og lærerne må bruke tid på å roe gemyttene, fremfor å undervise."
At lærere må roe ned gemyttene, betyr at de er på etterskudd og ikke har adressert årsakene til uroen.
"Forstyrrende prat og uro gjør også at lærerne må bruke mye tid på å hysje på elevene, på bekostning av å undervise."
Så, ferdigheten er å hysje... 😶
"Det svenske Skolforskningsinstitutet har nå fordypet seg i forskning for å finne svar på spørsmålet: Hva kjennetegner læreres lederskap som fremmer arbeidsro i klasserommet? Forskerne beskriver lærernes arbeid i klasserommet som et lederskap. Å sørge for arbeidsro i klasserommet er en komplisert oppgave som krever et aktivt lederskap av læreren, mener instituttet. Det omfatter både forebyggende tiltak og rutiner for tiltak når det blir uro."
Beskrivelser uten Praktisk Veiledning
Beskrivelser og kjennetegn gir ingen praktisk veiledning om hvordan man faktisk utvikler ferdighetene som trengs for å håndtere forstyrrelser.
*Forskerne fant visse kjennetegn på lederskapet lærerne utøver, som fremmer arbeidsro i klasserommet. Resultatene er slått sammen i seks hovedpunkter, gjengitt i forskning.se:*
1. Bli kjent med elevene og skap positive relasjoner.
2. Velg og tilpass arbeidsmetoder ut fra elevenes behov.
3. Forebygg gjennom tydelige forventninger og struktur.
4. Aktiviser elevene og gjør dem delaktige.
5. Støtt og møt oppførsel.
6. Evaluer ut fra observasjoner.
*Ifølge forskerne kan disse metodene brukes uansett undervisningstema."
Metoder eller beskrivelse?
Jeg er spent på hvor praktisk nyttig denne informasjonen faktisk er. Jeg mistenker at dette vil gjøre mer skade enn nytte for lærere som leser det.
For de første... metodene kan brukes? Er dette virkelig metoder? Jeg vil kalle det for beskrivelser. Det er svært frustrerende at man blander metode for beskrivelse.
"Støtt og møt oppførsel"?? Hva betyr det egentlig? Hvordan skal man gjøre dette i praksis? Hvordan
"Evaluer ut fra observasjoner"? Hva innebærer det konkret? Hvordan skal lærere implementere dette effektivt?
"Forebygg gjennom tydelige forventninger og struktur"? Vær så snill, hvordan?
Følelsen av utilstrekkelighet
De snakker om disse tingene som om de er selvfølgelige. Å presentere dette som selvsagte ting som om alle burde vite, skaper ubehag og usikkerhet blant lærere. De kan føle seg utilstrekkelige når de ikke klarer å implementere disse rådene uten konkret veiledning.
"Lærere har behov for støtte fra kolleger, andre instanser, skoleledelse og foreldre, mener han. – I prosjektet vi arbeider med peker funn i retning av at uro i skolen kan forsterke opplevelse av ensomhet i læreryrket. Og at lærere mangler et støttesystem som kan ivareta og hjelpe dem når de opplever utfordringer knyttet til håndtering av uro, skriver han. Han viser til at det er godt dokumentert at læringsmiljø, relasjonelle og akademiske forhold er uløselig sammenknyttet."
Mens jeg leser, faller blodsukkeret mitt som en tung stein i et basseng. Fortsatt er det ingenting nyttig. Hva slags funn er dette egentlig?
Denne analysen viser at vi trenger mer enn teoretiske råd. Vi trenger konkrete, praktiske verktøy som kan hjelpe lærere med å håndtere de virkelige utfordringene de møter hver dag i klasserommet. Faren med denne artikkelen er at lærere kan føle seg mislykket om de ikke klarer å implementere disse rådene uten konkrete verktøy. Hvor havner skylden hvis læreren ikke lykkes? Hos læreren selv, i stedet for å rette oppmerksomheten mot mangelen på praktiske verktøy. Ellers blir det å klage på administrasjonen som ikke støtter bra nok. Men hva skjer om administrasjonen også mangler verktøy. Eller kollegaer?
Legg til kommentar
Kommentarer