Problemløsningspedagogikk: Siste skrik i Arbeidsmodeller i sosialt arbeid

Problemløsningspedagogikken frigjør oss fra mange av de komplekse teoriene og retningslinjene vi har fått opplæring i. Kort sagt, problemløsningspedagogikk tilbyr en praktisk og frigjørende tilnærming hvor hjelperrollen kan være seg selv, samtidig som de oppnår de samme positive resultatene som varm pedagogikk forsøker å oppnå, i en smekk.

Hva og hvorfor er varm pedagogikk på vei ut?

Vi vet at det er mange ulike teorier og retningslinjer som forventes av oss å følge i vårt daglige arbeid:

• Holdningsarbeid
• Positivt elevsyn
• Traumesensitiv tilnærming
• Fyringsmodellen
• Omsorgsfull kontroll
• Brukermedvirkning
• Autoritativ ledelse
• Toleransevindu
• Bygge relasjon
• 5:1
• Jakte på god atferd
• osv... (føre inn det siste du lærte på kurs eller utdanning)

Disse er alle viktige, men blir fort overveldende. Mange opplever at det er vanskelig å omsette den varm pedagogikk i praksis, med god grunn.

Selv om de er riktige og forskningsbaserte, er det ofte atferdsbeskrivelser av noe som fungerer, og ikke et konkret verktøy.

Det nærmeste det tilbyr er mange huskeregler, som 5:1 og råd som "vær vennlig" og "dann relasjoner." Men igjen, dette er bare beskrivelser. Det forklarer heller ikke hva man vil oppnå med det i særlig konkret grad.

Problemløsningspedagogikk frigjør oss fra komplekse retningslinjer ved å integrere dem naturlig gjennom praktisk problemløsning. Dette gjør det enklere for oss å fokusere på det viktigste – å støtte og utvikle våre elever effektivt.

Vanlige utfordringer med varm pedagogikk

Det er vanlig å høre folk i hjelperollen (lærere) si følgende om varm pedagogikk:
- "Det er gode ideer, men vanskelig å omsette i praksis..."
- "Ærlig talt, skal vi forstå oss ihjel snart på de barna?"
- "Idealitistisk, men ikke realistisk"

Og det er vanlig at folk i hjelperollen som prøver å realisere varm pedagogikk i praksis kan føle seg slik, som jeg gjorde:

- Man føler seg aldri utlært
- Man føler at man aldri forstår det helt ut
- Man kan føle seg motløs, lei og sliten av "gode teorier og ideer"
- Man opplever at teorier og modeller fort blir komplekse og vanskelig å huske
- Lite mestringsopplevelser
- Symptomer på utbrenthet melder seg
- Man opplever at det ikke fungerer så godt i praksis
- Man prøver å bli mer/mindre varm eller kald person... man prøver å få til den "riktige, varme, brukermedvirkende, tillitsvekkende, relasjonsbyggende, regulerende, positive" atferden. Dette kan bli overveldende på seg selv, det ble det for meg.

Frigjørende for Hjelperrollen

Ved å bruke problemløsningspedagogikk frigjøres hjelperrollen fra de mange kravene og retningslinjene som varm pedagogikk innebærer. Det tillater hjelperen å være seg selv, uten å føle presset om å alltid være positiv, hyggelig, og tenke på alle de "riktige" pedagogiske tingene å gjøre eller si.

Problemløsningspedagogikk fokuserer på å løse problemer sammen med eleven, og de problemene som står i veien for å møte forventningene. Det betyr at hjelperen ikke trenger å belaste seg selv med å huske og anvende en mengde teorier og metoder. Ved å jobbe sammen om konkrete problemer, bygges relasjonene automatisk, og prinsippene som varm pedagogikk streber etter (som autoritativ ledelse, omsorgsfull kontroll, osv.) oppnås naturlig i praksis.

Fordelene med Problemløsningspedagogikk

Problemløsningsevnene til eleven styrkes
Denne tilnærmingen fremmer kritisk tenkning ved å utfordre elevene til å analysere problemer, vurdere forskjellige løsninger, og ta velbegrunnede beslutninger. Dette er viktige ferdigheter både i akademiske sammenhenger og i dagliglivet.

Selvstendighet og Ansvar:
Ved å jobbe med problemløsning lærer elevene å ta ansvar for sine egne handlinger og beslutninger, noe som kan øke deres selvtillit og selvstendighet.

Samarbeid:
Problemløsningspedagogikk innebærer samarbeid, hvor elevene jobber sammen for å løse problemer. Dette kan styrke sosiale ferdigheter og evnen til å arbeide i team, som er viktige i mange aspekter av livet.

En haug med analogier for å illustrere poenget om at problemløsningspedagogikken er en oppdatert arbeidsmodell samfunnet tar i altfor lite grad i bruk:

1. Egget og Høna:

-Varm pedagogikk er som egget, mens problemløsningspedagogikk er høna. Uten høna får du aldri egget. På samme måte, ved å fokusere på problemløsning, vil de gode prinsippene fra varm pedagogikk naturlig oppstå som et resultat.

2. Tre og Frukt:

- Tenk på problemløsningspedagogikk som treet og varm pedagogikk som frukten. Uten et sunt og solid tre vil det ikke være noen frukt. Problemløsningspedagogikk gir næring til treet, og som et resultat vil varm pedagogikk bære frukt.

3. Motor og Bil

-Problemløsningspedagogikk er som motoren i en bil, mens varm pedagogikk er som bilens bevegelse. Uten motoren kommer ikke bilen i gang. På samme måte driver problemløsningspedagogikk den faktiske læringen og relasjonsbyggingen som varm pedagogikk ønsker å oppnå.

4. Røtter og Blomster:

- Problemløsningspedagogikk er røttene som gir næring og støtte til planten, mens varm pedagogikk er blomsten som springer ut på toppen. Uten sterke røtter vil blomsten ikke blomstre. Problemløsningspedagogikk gir den nødvendige støtten for at varm pedagogikk kan blomstre.

5. Kompass og Retning:

- Problemløsningspedagogikk er som kompasset som viser retningen, mens varm pedagogikk er den faktiske retningen du går i. Uten kompasset kan du lett gå deg vill. Problemløsningspedagogikk viser vei, og varm pedagogikk følger naturlig denne veien.

6. Byggegrunnlag og Hus:

- Problemløsningspedagogikk er som fundamentet til et hus, mens varm pedagogikk er selve huset. Uten et solid fundament vil huset falle sammen. Problemløsningspedagogikk gir et solid grunnlag for at varm pedagogikk kan stå sterkt og stabilt.

Konklusjon

Ved å fokusere på problemløsning, kan hjelperen være seg selv og fokusere på det viktigste – å løse problemer som hindrer elevens fremgang. Dette skaper en naturlig interaksjon, hvor relasjoner dannes organisk og autoritativ ledelse utøves gjennom selve å løse problemer... 

Det reduserer den mentale akrobatikken og belastningen på hjelperen, som slipper å konstant tilpasse sin atferd og huske ulike teorier. I stedet handler det om å være tilstede og engasjert med eleven.