Hvordan jeg jobber
— og hvorfor det begynner å virke når vi slutter å gjøre mer, og begynner å forstå bedre.
Jeg husker følelsen:
Å stå der med alle gode råd, med utdanning, med vilje – og likevel kjenne at jeg ikke kom gjennom.
Det så sikkert ut som jeg hadde kontroll.
Men inni meg var det kaos.
For uansett hvor hardt jeg prøvde, sto jeg fast.
Barnet reagerte som om jeg var motstander, ikke medspiller.
Tiltakene traff ikke. Samtalene ble tomme.
Og jeg begynte å miste både tro og kraft.
Det gjorde vondt – fordi jeg brydde meg så inderlig.
Og kanskje er det der du også står nå.
Som lærer. Som assistent. Som mamma eller pappa.
Du har prøvd. Du vil vel. Og likevel føles det som det ikke virker.
Derfor jobber jeg annerledes
Det første som endret seg for meg, var ikke teknikken.
Det var blikket.
Jeg sluttet å spørre “Hvordan får jeg dette barnet til å samarbeide?”
Og begynte å spørre:
“Hva er det barnet prøver å fortelle – som vi ikke har klart å høre ennå?”
Tre nøkler – én inngang
I dag jobber jeg med en struktur som gir støtte, ikke merarbeid.
En veiviser som hjelper oss å forstå før vi handler.
Den består av tre nøkler:
🗺 Kartet – for å forstå hvem barnet er akkurat nå
Vi starter ikke med tiltak.
Vi starter med å se.
Når jeg sitter i samtale med foreldre eller fagpersoner, starter vi ofte her. Vi snakker om hva som er prøvd.
Hva som har hjulpet litt. Hva som ble tungt.
Og så skjer det noe: Vi ser slutten på de strategiene vi har brukt.
Jeg gir aldri kritikk – bare bekreftelse.
For innsatsen, for intensjonen, for at de faktisk har stått i det.
Så snakker vi om hvorfor det kanskje ikke virket – og hva som skal til for at de samme strategiene faktisk kan begynne å virke.
Vi ser barnet med nye øyne.
Og plutselig gir det mening.
🧭 Kompasset – for å finne inngangen som faktisk treffer
Noen barn tåler ikke krav før de har kjent trygghet.
Noen barn slutter å bry seg – ikke fordi de er late, men fordi de er utslitt.
Det jeg har lært, er at barn – særlig de som utfordrer oss mest – ikke bare “har en funksjon”.
De er en funksjon.
Et signal. En pekepinn på hva som må endres i vårt møte.
Kompasset er samlingen av prinsipper som hjelper oss med nettopp det.
Det er her vi justerer inngangen, ikke innsatsen.
🧰 Strategiene – for å gjøre det riktige, til rett tid
Alle tiltak virker et eller annet sted – men ikke overalt.
Det handler ikke om flere løsninger, men om når og hvordan vi bruker det vi allerede har.
Jeg bruker tre nivåer av strategi:
-
Struktur og tydelighet – for barn som tåler krav
-
Relasjon og refleksjon – for barn som trenger støtte
-
Trygghet og skreddersøm – for barn i overlevelse
Når vi matcher strategi og kapasitet, skjer det noe.
Barn blir tilgjengelige igjen.
Og vi voksne?
Vi får kontakt igjen.
Fra utbrent til levende
For meg personlig var dette et før-og-etter.
Jeg gikk fra å være utbrent og tom – til å kjenne på ekte mestring og glede.
I dag gleder jeg meg faktisk til å jobbe med barna som utfordrer mest.
Ikke fordi jeg “har kontroll”, men fordi jeg er nysgjerrig.
Jeg lærer om dem – og jeg lærer om meg selv.
Og det er dette jeg vil lære bort.
Ikke bare verktøyene. Men roen. Klarheten.
Blikket.
Så, hvordan jeg jobber?
Jeg jobber ikke for å “fikse barnet”.
Jeg jobber for å støtte deg i å se barnet, deg selv, og møtet mellom dere – med nye øyne.
Jeg bruker en struktur – ja.
Men ikke som en sjekkliste.
Mer som et kompass.
Som et kart du kan lene deg på – og finne veien i igjen.
Du trenger ikke gjøre mer.
Du trenger bare å se annerledes.
Og det forandrer alt.
Lag din egen nettside med Webador