Veiviseren introduksjon
Du har prøvd alt.
Men det virker fortsatt ikke.
Her er hvorfor – og hva som faktisk snur det.
Jeg skulle være han som aldri ga opp.
Da jeg startet som miljøterapeut, var jeg full av håp. Jeg hadde endelig fått utdannelsen jeg trodde skulle gjøre meg i stand til å hjelpe de barna jeg selv en gang lignet på – de som ingen forstod, de som slet mest.
Jeg så for meg å være han som fikk det til. Han som så bak atferden.
Han som bygde bro mellom barnet og systemet.
Men virkeligheten traff som et iskaldt hav.
Det jeg møtte, var noe helt annet.
Kaos. Maktkamper. Barn som klovnet, saboterte, skrek.
Lærere som var utbrente. Foreldre som krevde. Og meg?
Midt i stormen, med teorier som ikke traff og råd som ikke fungerte.
Jeg sto i det. Jeg prøvde alt. Og likevel:
“Ingenting hjelper.”
Jeg begynte å tvile. På barna. På meg selv.
Jeg sa de riktige tingene: “Det er komplekst”, “Vi må se bak atferden.”
Men inni meg kjente jeg det:
Jeg hadde ingen anelse hvordan.
Så kom vendepunktet.
Ikke med et nytt tiltak. Men med en ny forståelse.
Et tilfeldig blogginnlegg ledet meg til noe som het Collaborative & Proactive Solutions.
Der sto det svart på hvitt:
“Challenging behavior occurs when the demands being placed on a child exceed the child’s capacity to respond adaptively.”
Ikke fordi den var revolusjonerende. Men fordi den ga mening.
Plutselig falt alt på plass:
-
Atferd = signal
-
Problemet = et misforhold mellom krav og kapasitet
-
Løsningen = finn ut hva som er vanskelig – og når det blir vanskelig
Det var som å skru på lyset i et mørkt rom.
Jeg sluttet å ta utbrudd personlig.
Jeg begynte å lytte etter signalene før det smalt.
Jeg sluttet å se barn som “umulige” – og begynte å se dem som overbelastet.
Men noe manglet fortsatt.
CPS ga meg rammen, men hverdagen krevde mer:
-
Hvordan vet jeg hvilket tiltak som treffer?
-
Hvordan hjelper jeg kolleger uten å bli belærende?
-
Hvordan skaper vi endring som varer – midt i kaoset?
Jeg trengte et system.
Så jeg bygget ett.
Et kart. Et kompass. En verktøykasse.
Alt basert på én intensjon:
🎯 Å hjelpe voksne treffe bedre – uten å gjøre mer.
Jeg kalte det Veiviseren.
Ikke som metode.
Ikke som ny belastning.
Men som støtte til deg som allerede gjør jobben, og som bare trenger hjelp til å:
-
Se tydeligere hva barnet strever med
-
Forstå dypere hvorfor tiltak ikke lander
-
Handle smartere, med presisjon og trygghet
Dette er hva Veiviseren gjør:
🔍 1. Kartet – for å se tydeligere
Et 5-minutters skjema som hjelper deg:
-
Kartlegge kravsensitivitet og reaksjonsmønstre
-
Oppsummere hva som er prøvd
-
Forstå hva barnet faktisk har kapasitet til akkurat nå
Barn som virker uinteresserte eller "manipulerende", viser deg egentlig noe helt annet:
De er i overlevelse.
De har mistet troen på voksne.
De har lært at det ikke er verdt å prøve.
Kartet hjelper deg se dette – før det er for sent.
På under ti minutter får du oversikt over:
👉 Ikke vurdering. Bare oversikt.
🧭 2. Kompasset – Hvordan går du inn?
Refleksjonskort basert på faktiske elevsituasjoner.
De hjelper deg med å justere når og hvordan du går inn – ikke bare hva du gjør.
Eksempel:
“Timing før teknikk” – Fordi når du gjør noe, ofte betyr mer enn hva du gjør.
Tiltak virker ikke fordi de er gale.
De virker ikke fordi timingen er feil. Inngangen er feil. Forventningen er for høy.
Kompasset er samling av prinsippkort som hjelper deg forstå:
-
Hvorfor eleven ikke responderer
-
Hvorfor gode tiltak faller sammen
-
Hvordan du kan møte eleven uten å trigge forsvar
👉 Dette er ofte der det løsner.
🧰 3. Verktøykassa – for å gjøre det som virker
Tiltakene du allerede kjenner – organisert etter strategi og elevens kapasitet:
Når du vet hvem du har foran deg – og hvordan du skal gå inn – da kommer spørsmålet:
Hva gjør vi da?
Her velger du tiltak ut fra strateginivået barnet er på:
-
Strategi 1: Struktur og forutsigbarhet
-
Strategi 2: Relasjon og refleksjon
-
Strategi 3: Trygghet og mikroskritt
👉 Du slutter å prøve alt samtidig – og begynner å prøve riktig ting – på riktig tidspunkt.
Eksempel fra virkeligheten:
En lærer sier:
“Vi har prøvd belønningssystem og samtaler. Ingenting virker. Han bare klovner og bryter regler.”
🟢 Kartet viser: Høy kravsensitivitet
🟠 Kompasset sier: Tiltakene kom for tidlig – eleven var ikke tilgjengelig
🔴 Verktøykassa foreslår: Strategi 3 – mikrosamtaler, trygg tilstedeværelse, lesing av emosjoner
👉 Resultat: Mindre motstand. Mer kontakt. Forandring i spirende mikroøyeblikk.
Når du ser annerledes, blir du annerledes.
Det er ikke bare barnet som endrer seg.
Du endres også.
-
Du tar ikke lenger motstand personlig
-
Du leter etter mønstre, ikke feil
-
Du kjenner på trygghet, ikke press
Og kanskje viktigst:
Du får troen tilbake.
Ikke fordi du er blitt perfekt.
Men fordi du endelig kjenner at det nytter.
At innsatsen gir effekt.
At du har et kart – og en vei.
Klar for å få brikkene på plass?
Dette er ikke bare en metode.
Dette er måten vi gir både barnet og oss selv en ny start.
Du har prøvd alt.
Nå er det på tide å prøve å se.
Du trenger ikke gjøre mer.
Du trenger ikke lære alt på nytt.
Du trenger en vei som bygger på det du allerede gjør – og gjør det presist.
🎯 Book en gratis kartleggingssamtale
Sammen finner vi ut hvem du har foran deg, og hvordan du kan treffe uten å presse mer.
👉 Trykk her for å booke samtale
(eller svar på denne e-posten – så tar vi det i ditt tempo)
Legg til kommentar
Kommentarer